Henrikkes bokhjørne

Ingvar Ambjørnsen, 1981. 23-salen foran en av bygningene på Lier sykehus. Bildet er tatt ut gjennom vinduet på bilen, siden jeg er feig og det var en dame som så veldig rart på meg. Hjembygda mi, Lier, er et vakkert og idyllisk sted. Et lite stykke “bøgda” klemt innimellom Drammen og Asker. Men det er ikke først og fremst eplene og jordbærene som trekker besøkende langveisfra til Lier; det er Lier sykehus. Sånn sett burde Lierbunaden ha vært en tvangstrøye i stedet for ullstakk med epleblomst-broderier. Da jeg gikk på Lierbyen ungdomsskole, bare et steinkast fra Lier sykehus, tok vi ofte turen oppom for å kikke på de forfalne bygningene og skremme livskiten av hverandre. Jeg har aldri vært på innsiden selv, men det har i mange år vært en populær aktivitet for eventyrlystne å bryte seg inn og utforske innsiden. Mange har fortalt om tomme rullestoler og senger med belter, kloremerker på veggene, sprøytespisser og alt mulig rart som de har funnet der inne. Det er også all

Mark Twain, 1884. Nok et forsøk på å gjøre et bilde av et kjedelig bokomslag litt mindre kjedelig.  Som nevnt i innlegget om Tom Sawyer var det egentlig denne boka, Huckleberry Finn, jeg i utgangspunktet hadde tenkt å lese, helt til jeg oppdaget at den var en slags oppfølger til førstnevnte. Men man trenger på ingen måte å ha lest den første for å klare å henge med i den andre . Forskjellen på de to er at sistnevnte er skrevet i jeg-person, altså er det Huck selv som forteller. Ellers er fortellerstilen ganske lik. Det gikk visst mye tregere for min del å lese Huckleberry Finn enn Tom Sawyer (jeg leste fire eller fem andre bøker på mellomtiden) . Jeg aner ikke hvorfor det ble sånn – det trenger ikke nødvendigvis ha noe med selve boka å gjøre. Tematikken er nok mer alvorlig; vi er borti både slavehandel, svindel og mord, men boka har likevel beholdt mye av den samme humoren og lette tonen. Boka er verken lang eller tung, så jeg har absolutt ingen unnskyldning for hvorfor det

Robert E. Burns, 1932    Nok et eksempel på en bok som ikke ser så veldig spennende ut utenpå. Den er i det minste veldig spennende inni! Jeg visste jeg hadde hørt navnet Robert E. Burns tidligere, men når eller hvorfor aner jeg ikke. Da jeg så boka med tittelen Lenkegjengen tenkte jeg at den kanskje var om andre verdenskrig, og som ivrig fan av all litteratur som har med krigen å gjøre, måtte jeg sjekke den ut. Det viste seg å være noe helt annet enn jeg trodde, men ville lese den likevel (kanskje for å utsette videre lesing av Huckleberry Finn . Jeg har ikke peiling på hva det er med den boka, men jeg bruker vanvittig lang tid på å lese den! Den er ikke verken tung eller lang, og ikke dårlig heller, så det er nok meg det er noe i veien med.) Uansett; Lenkegjengen (originaltittel I escaped from a Georgia Chain Gang! ) er kort fortalt historien om hvordan en amerikansk veteran fra første verdenskrig endte opp som rømling fra et fengsel i Georgia etter å ha blitt lurt med

Hei, alle sammen! Jeg har lyst til å introdusere dere for noe av det den fantastiske trønderdialekta har å by på! Hele morssiden av slekta mi er fra Trøndelag. Mormor fra en liten plass som heter Fevåg, og morfar fra Leksvik. Jeg regner med du har hørt masse om begge disse stedene. Mamma vokste opp på Skogn, like utenfor Levanger, som ligger en drøy time nord for Trondheim. Denne siden av slekta, spesielt mamma og onkelen min, er veldig opptatt av språk og dialekt, og elsker alle de sære ordene og uttrykkene som finnes i trønderdialekta. Dette har jeg visst arvet, og syns det er kjempemorsomt å lære flest mulig av dem. En god del av dem vil jeg tro står i fare for å dø ut. Det som er så gøy er at trønderne har vanvittig mange ord og uttrykk for ting som vi østlendinger sliter med å forklare. Til hjelp har jeg (i tillegg til diverse ivrige familiemedlemmer) noen bøker skrevet av språkforsker og ordbokforfatter Tor Erik Jenstad. Han holder foredrag (jeg var faktisk på et av