Lucy Sullivan skal gifte seg
Marian Keyes, 1996.
Innledningsvis vil jeg bare få sagt hvor kleint og vanskelig
jeg syns det er å få tatt passende bilder til disse blogginnleggene noen ganger! Jeg
foretrekker helt klart å ikke være med på bildene selv, men så tenker jeg også
at det jo blir mer personlig og hyggelig hvis jeg viser trønet mitt en gang i
blant. Jeg prøvde å pynte meg litt med leppestift og greier til dette
innlegget, men herlighet, så ukomfortabelt og latterlig kleint det hele blir
(hvordan gjør du det, Fotballfrue?).
Her ser dere resulatet av photoshooten:
Jeg må nok bare akseptere det faktum at jeg aldri kommer til
å være særlig komfortabel eller elegant foran et kamera. Men nok om det, og
tilbake til Lucy Sullivan skal gifte seg.
Sannsynligvis plukket jeg opp denne boka på en flyplass en gang i tiden.
Lettbeinte jenteromaner er perfekt ferielektyre, og en gang i blant er det
deilig å forsvinne inn i en koselig, moderne kjærlighetshistorie. Jeg har ikke
vært i humør til så veldig tunge bøker i det siste, så jeg fant denne igjen i
bokhjørnet mitt og tenkte jeg skulle lese den igjen. Jeg husket uansett ikke så
mye av den fra første gang jeg leste den.
Lucy Sullivan skal
gifte seg handler om Lucy Sullivan som skal gifte seg. Neida, det er litt
mer handling enn bare det. Hun er en ganske vanlig jente i midten av 20-åra som
deler leilighet i London med to venninner og jobber på et gørrkjedelig kontor.
En av kollegaene drar med Lucy og de andre damene på avdelingen til en spådame
for å se hva fremtiden vil bringe. Der får Lucy beskjed om at hun kommer til å
gifte seg innen det har gått et år (eller noe i den duren). Hun har ikke hatt
så mye flaks med kjærligheten tidligere, og har en tendens til å falle for
douchy typer. Hun har imidlertid en kompis, Daniel, som er drømmemannen med
stor D for alle andre, men hun ser på ham bare som en kompis, og behandler ham
helt jævlig stygt. På en fest møter Lucy iren Gus, som er perfekt i hennes
øyne. Han er en upålitelig alkoholiker, men han er morsom og sjarmerende så det
holder. Resten av boka handler egentlig om at Gus behandler Lucy som dritt og
Lucy behandler Daniel som dritt.
Vi vet vel alle hvor forferdelig jakten på drømmemannen kan
være, og det er lett å kjenne seg igjen i det at Lucy velger en badboy som ikke
gjør annet enn å knuse hjertet hennes gang på gang (mens den evig tålmodige
Daniel står på sidelinjen og ser på). Men når du er midt oppe i det selv, er
det ikke alltid like enkelt å skjønne hvem som er bra for deg og ikke. Som
leser, derimot, er det lett å irritere seg grønn over den idiotiske oppførselen
til Gus, og den idiotiske oppførselen til Lucy selv. Så sånn sett er boka
ganske slitsom. Sorry hvis dette kommer som et sjokk på noen (SPOILER ALERT),
men man skjønner jo umiddelbart at det
blir Lucy og Daniel til slutt uansett. Karakterene i boka er ikke spesielt
interessante, kanskje med unntak av Lucys foreldre. Det kommer etter hvert fram
at Gus kanskje ikke er så ulik Lucys far på enkelte områder, og det er dette
som til slutt gir henne en vekker.
Lucy Sullivan skal
gifte seg er en helt OK underholdningsroman. Den har en del humor og
morsommme øyeblikk, men også noen såre og kjipe. Alle som har blitt behandlet
ræva av et mannfolk en gang vil nok kjenne seg igjen i deler av det.
Prøver så hardt |
Gidder ikke prøve så hardt |
Fun fact på slutten: Jeg oppdaget at de i 1999 presterte å
lage en TO SESONGER lang TV-serie av denne boka, med selveste Gerard Butler som
Gus. Er nesten så jeg har lyst til å se den...
Er det noen der ute som har sett den eller lest boka? Legg gjerne igjen
en kommentar!
Kommentarer
Legg inn en kommentar