Henrikkes bokhjørne

Antoine De Saint-Exupéry, 1943 Jeg fikk denne boka en gang da jeg var barn, men knyttet aldri noe sterke bånd til den av en eller annen grunn. Noe som jo er litt rart, med tanke på at det er en utrolig vakker bok. Kanskje den rett og slett var for smart for meg? Boka handler om den lille prinsen som bor alene på den lille planeten sin. Egentlig er det ikke en planet, men en asteroide. Det er ikke plass til så mye på denne asteroiden, annet enn tre små vulkaner som han feier hver dag (to av dem er aktive, og en er ikke det, men den kan kanskje våkne igjen en vakker dag), og en pen rose som den lille prinsen gjør alt han kan for å beskytte. Prinsen er ensom, og reiser på tur til de nærliggende planetene for å finne en venn. På de forskjellige planetene treffer han forskjellige typer folk, men ingen av dem virker så veldig hyggelige. De er bare opptatt av dumme voksen-ting som drikking og jobbing og seg selv. Siste stopp på reisen til den lille prinsen, er jorden. Midt ute ...

Jerome K. Jerome, 1889 Hvorfor i alle dager har jeg ikke lest denne boka tidligere?! Jeg som elsker alt som er gammelt og engelsk og humoristisk. Jeg hadde virkelig ikke ventet at en bok fra 1889 skulle være slik som dette, og det overrasket meg positivt. Tre menn i en båt handler om tre kamerater; George, Harris og forfatteren selv (i tillegg til terrieren Montmorency), som er så lei av livet og er så plaget med alt mulig rart at de bestemmer seg for at de trenger en ferie. Ferie fra hva, kan man jo lure på, for det virker ikke som noen av dem noensinne gjør noe fornuftig (for å sitere forfatteren: “ Jeg er glad i arbeid. Det er fascinerende. Jeg kan sitte og se på det i timevis.” ) Uansett; de finner ut at de skal reise på båttur på Themsen. Første halvdelen av boka er egentlig bare at de prøver å pakke til denne turen, noe som er lettere sagt enn gjort, men de kommer seg da avgårde til slutt. Det er ikke så fryktelig mye som faktisk skjer på turen; hele boka er e...

Jakob Lothe og Anette Storeide (red.), 2006 / Jacob Lothe (red.), 2013 Egentlig burde jeg ikke skrive om disse bøkene, siden dette liksom skal være en “lettbeint” blogg. Men jeg kan jo ikke bare skrive om Mummitrollet og Roald Dahl heller - da blir det litt ensformig i lengden. Jeg har vært fascinert av andre verdenskrig siden jeg var ganske liten (til tider i så stor grad at mamma har uttrykt bekymring). Jeg tror det hele startet da jeg leste Oscar Magnussons Jeg vil leve, som til dags dato er en av de sterkeste bøkene jeg noensinne har lest. Siden dette har jeg stort sett slukt alt jeg har kommet over av litteratur om krigen. Men det er de personlige fortellingene som gjør mest inntrykk – ikke faktabøkene. Det er først når man leser om det folk faktisk opplevde at man kan begynne å forstå det som skjedde, etter min mening. Tidsvitner -boka ble utgitt i 2006, og er en samling fortellinger fra åtte norske menn som satt i enten Auschwitz eller Sachsenhausen under krigen. ...

Tore Renberg, 2003 Om du ikke er interessert i å lese boka, anbefaler jeg filmen også. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor du er inne på en bokblogg hvis du ikke liker å lese.  Min erfaring med å være 17 år er at man tror at man er så voksen og eier hele verden, men i virkeligheten skjønner man ikke en damn shit. Det skjer så utrolig mye forandringer hele tiden, både i kroppen og hodet, og man jobber beinhardt for å prøve å “finne seg sjæl”. Den populære boka Mannen som elsket Yngve skildrer nettopp dette på en utrolig overbevisende måte. Jarle Klepp er 17 år i 1990, og syns selv at han er helt fantastisk. Han går på videregående skole i Stavanger sammen med bestekompisen Helge og kjæresten Katrine. Han kler seg i svart, står politisk sett så langt mot venstre som det går an, og hater oljerikinger og generelt alle som ikke er enig i sånn som han mener ting bør være. Faren og moren er skilt på grunn av farens alkoholisme og raserianfall (for mer om dette anbefaler jeg b...

Rosemary Sutcliff, 1950 Jeg har vært fan av Robin Hood så lenge jeg kan huske, først og fremst på grunn av Disney-filmen om ham. Jeg var ganske betatt av den kjekke tegnefilmreven (ja, jeg var en gang i tiden småforelsket i en rev) og Marian som var så pen og snill. Senere har jeg sett både andre filmer og TV-serier om ham, men jeg har faktisk aldri lest noen bøker. Jeg var egentlig ikke klar over at det var så vanvittig mange forskjellige bøker om ham, så da jeg fant en på salg som bare het “Robin Hood”, tenkte jeg at dette måtte være the one and only. Men neida, det finnes dritmange forskjellige bøker om Robin Hood. Den jeg har lest, er skrevet av den engelske barnebokforfatteren Rosemary Sutcliff, og dette var den første boka hun fikk publisert (i 1950). Sutcliff hadde tydeligvis sansen for gamle britiske legender og eventyr, for hun har skrevet en hel haug med bøker om dette, blant annet om kong Arthur og ridderne av det runde bord og Beowulff og så videre. Spennend...