Litt om hva som har skjedd siden sist, og litt om "Hjemme" av Bill Bryson

Siden sist jeg skrev her på bloggen har det skjedd utrolig mye, både på privaten og i jobbsammenheng. Jeg flyttet og sluttet i kontorjobben, og flyttinga gjorde det mulig for meg å gjenoppta studiene. Jeg hadde en nesten ferdig bachelorgrad i medievitenskap ved NTNU fra før, men bestemte meg brått for at det var bibliotekar jeg skulle bli. Mange av fagene jeg allerede hadde tatt var innenfor litteraturvitenskap, og i desember 2018 satt jeg endelig med en bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap. Da hadde jeg på mellomtiden tjuvstartet på nettstudier i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Dette studiet krever en praksisperiode, og nå for tiden storkoser jeg meg på skolebiblioteket ved St. Hallvard VGS i Lier. Det kan jeg skrive mer om siden.

Mens alt dette andre har pågått, har jeg jobbet mye frivillig – både i besøkstjenesten i Røde Kors, som leksehjelp ved voksenopplæringa i Lier og som leseombud på et bo- og omsorgssenter i Asker – dette gjennom Asker bibliotek. Det å være leseombud er noe jeg gjerne vil fortelle litt om, for det var en utrolig koselig ting å holde på med! Jeg besøkte dette hjemmet hver onsdag formiddag, og leste høyt en halvtimes/times tid. Det var litt opp og ned hvor mange som kom og hørte på, men stort sett var oppmøtet godt, og humøret på topp! Jeg fant fort ut at det var liten vits i å lese en tjukk roman, siden det ofte var litt forskjellige som kom og hørte på fra gang til gang, og det var dumt om vi skulle være nødt til å «plukke opp tråden» igjen hver uke. Jeg forsøkte derfor å lese flest mulig noveller, dikt, eventyr, barnebøker (Dustene av Roald Dahl ble en suksess!) og slike ting. Dessuten likte de fleste historie godt, og derfor koste vi oss mange onsdager med å lese fra Hjemme av Bill Bryson. Bryson tar utgangspunkt i sin gamle herregård i England, og rom for rom forteller han historien bak saker og ting som brukes i menneskers dagligliv. Vi får vite opprinnelsen til alt fra moderne boliger til hvorfor det er akkurat salt og pepper som er vanlig å ha på matbordet, til hvordan toaletter har fungert og blitt brukt opp gjennom tiden og hvem som fant opp hermetikkboksen. Boka er skrevet med mye humor, og gjengen jeg leste for brøt ofte ut i latter eller kom med kommentarer og erfaringer fra egne liv. De husker jo mye fra sine hverdagsliv mange år før jeg ble født, og det var kjempegøy at de engasjerte seg.

Dessverre har jeg ikke hatt anledning til å fortsette som leseombud siden jeg begynte i praksis, men jeg håper å kunne gjenoppta denne aktiviteten en gang. Kanskje når jeg blir pensjonist? Eller kanskje kommer jeg da til å være blant publikum mens noen andre leser for meg?