Den Store Mummiboka
Tove Jansson, 1994/2013
Kom ikke her og fortell meg at du ikke har et forhold til
Mummitrollet og resten av Tove Janssons vidunderlige (og til tider dritskumle)
univers. Jeg tviler sterkt på at mye av det ville blitt publisert i 2016, siden
vi nå skal pakke barn inn i bomull og spare dem for alt som kan gi barna
traumer som varer godt inn i voksen alder. Vel, jeg ble i hvert fall ikke spart
for noe som barn på 90-tallet, og jeg elsket og hatet Mummitrollet på samme
tid. Mummitrollet er stort sett koselig, for all del, men Hufsa og den litt mindre kjente Vinterdamen!
Hva slags innerste sirkel av helvete er de karakterene hentet fra?! Jeg har prøvd å finne litt mer informasjon om Vinterdamen,
for jeg har aldri sett henne noe annet sted enn i TV- serien. Men det er
dessverre umulig å finne noe (annet enn at hun har sin egen fanpage på
Facebook). Skremte livskiten av folk, gjorde hun i hvert fall, der hun kom
ridende ned fra himmelen på snøhesten sin og gjorde Lille My om til is. Bare
musikken i denne scenen får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, og jeg
våkner til tider fortsatt badet i kaldsvette etter å ha hatt mareritt om enten
Vinterdamen eller Hufsa (jeg er 26 år). Skulle jeg ønske at foreldrene mine
hadde nektet meg å se på, eller lese om, Mummitrollet? Absolutt ikke. Vi så jo
episodene og leste historiene som skremte vannet av oss gang på gang, for det var jo så forbanna spennende!
Ja, Hufsa er med i Den Store Mummiboka - her fra "Hvem skal trøste Knøttet" |
Jeg fikk mitt første eksemplar av Den Store Mummiboka en gang på midten av 90-tallet. Det er en samling
av korte fortellinger, tegneserier, oppskrifter, dikt og sangtekster fra
slutten av 50-tallet og fram til 90-tallet (årstallene gjelder de norske
utgivelsene). Boka er nydelig illustrert av blant annet Tove Jansson selv, og
det er veldig gøy å se hvordan disse originale tegningene skiller seg fra den
rundere, koseligere og kanskje mer barnevennlige stilen i den japanske
TV-serien (jeg tør ikke tenke på hvordan Vinterdamen ville ha sett ut hvis Tove
Jansson skulle ha tegnet henne selv).
Mitt favorittinnslag i boka er diktet Hvem skal trøste Knøttet. Det er et hjerteskjærende og vakkert dikt
om det ensomme og redde Knøttet som
er så redd at han ikke engang orker å være i sitt eget hjem, fordi han hører
Hemulene trampe og Hufsa hyle gjennom hele natten. Ved daggry neste morgen
flykter han ut i den store verden, og litt etter litt oppdager han at ikke alt er
like skummelt og fælt. En dag han sitter på stranden finner han en flaskepost
med et brev fra et lite Nurk, som er
enda reddere enn det Knøttet er. Dette gir ham håp og gjør ham sterkere, og han
bestemmer seg for å finne dette Nurket og
trøste henne. Men før han får hjulpet Nurket blir han nødt til å konfrontere
sin verste frykt (som også, tilfeldigvis, er min verste frykt; Hufsa).
Mummitrollet er stadig like populær, og i 2013 ble det
utgitt en variant av Den Store Mummiboka som
inngår i serien De Store Hvite Bøkene utgitt
på Aschehoug forlag. Denne fikk jeg i julegave av samboeren, og var
overlykkelig over å kunne vende tilbake til Mummi-universet og lese historier
jeg ikke hadde lest før. Denne boka inneholder riktignok noe av det samme som
den andre (tegneserien På lissom, og
diktene Hvordan gikk det? og Hvem skal trøste Knøttet), men ellers er
det stort sett “nytt” innhold i denne. Jeg ble veldig fascinert av å lære litt
mer om de selsomme og mystiske Hattifnattene
i Hattifnattenes hemmelighet. Det er mange som har latt seg skremme av
disse penisformede (vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Pølseformet?
Agurkformet?), elektriske skapningene, men jeg har faktisk aldri hatt mareritt
om dem før, så det er da noe.
Jeg anbefaler begge de store bøkene om Mummitrollet på det
varmeste, enten du har et nostalgisk forhold til Mummi eller du bare vil nyte
de vakre illustasjonene og de (stort sett) koselige fortellingene.
Hva er ditt forhold til Tove Janssons Mummi-univers? Hvem er
skumlest av Hufsa og Vinterdamen? Klarer
noen faktisk å tro på at Hufsa egentig er snill, og bare er en ensom stakkar? Legg
gjerne igjen en kommentar J
Godt samfunnskritisk poeng i starten der, men jeg vil tilby som et motpunkt Neil Gaimans 'Coraline', en barnebok som kan utfordre og kanskje forbigå Jansons univers når det kommer til å skremme vannet av de søte små. Første gang publisert i 2002. Om du ikke har lest den anbefales den på det varmeste, den kan gi hardbarka voksne gåsehud også :)
SvarSlettHar ikke lest boka, men skal gjøre det! Takk for tipset :) (Tror jeg har sett filmen, da, hvis det er samme Coraline?)
SvarSlettDet er det. Filmen er også veldig god, men boka er også her mye bedre.
SvarSlettJeg kan faktisk ikke huske Vinterdamen i det hele tatt (til tross for at jeg antakelig har sett det aller meste fra Mummi-TV-serien), men fy søren, Hufsa ass. Skumleste vesenet noensinne vist på barne-TV (Pompel og Pilt rekker henne ikke til anklene engang). Heldig du er som fikk Den Store Mummiboka av samboeren din, kunne godt tenke meg den sjøl! Når jeg tenker meg om, kommer nesten alle Mummi-referansene og -minnene mine fra TV-serien. Er det faktisk mulig at jeg ikke har lest noe Mummi i det hele tatt?! Herre min hatt. Dette må gjøres noe med.
SvarSlettHei, Kristine! Tusen takk for fin kommentar - jeg så faktisk ikke at du hadde kommentert før nå! Hvis du søker opp "Vinter i Mummidalen del 2" på YouTube, så er Vinterdamen med der (bare ikke se den rett før du skal legge deg eller noe). Hufsa er også med i den episoden, hvis det ikke er i del 1. Jeg tør ikke sjekke. Den Store Mummiboka er jo et supert julegaveønske, for eksempel! :D
Slett