Henrikkes bokhjørne

Anne Bull-Gundersen (red.), 2013 En forsinket julehilsen fra Henrikkes Bokhjørne (og Poppy) Jeg har nettopp våknet fra ribbekoma, og er derfor litt sent ute med å ønske de som måtte lese bloggen min en riktig god jul (det er jo fortsatt romjul, så jeg syns det er innafor). Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av høsten, og jeg ser fram til å fortsette å blogge om bøkene jeg leser i 2017. Jula er uten tvil noe av det beste som finnes, etter min mening. Kanskje har det noe med at jeg er ekstremt opptatt av tradisjoner og liker alt som er forutsigbart, så når jula nærmer seg er jeg hvert år nøye med at alt skal være som det alltid har pleid å være. Selv om både lillebroren min og jeg er voksne nå, blir vi barn igjen i jula. Julaften MÅ starte med Tre Nøtter til Askepott (helst fortsatt i pysjen) , etterfulgt av Reisen til Julestjernen (som vi alltid detter av halvveis i). Og så er det Disney og så er det å putte gavene under juletreet, og så...

Betty Smith, 1943 “Å, noe så vidunderlig som en lørdag i Brooklyn. Noe å vidunderlig som en lørdag hvor som helst!” Slik starter boka Det vokser et tre i Brooklyn – “en av forrige århundres vakreste oppvekstromaner, og kåret til en av de mest leseverdige romanene fra det 20. århundret”. Etter å ha lest den forstår jeg godt hvorfor. For en nydelig bok dette er! Jeg fikk den anbefalt av ei dame på bokhandelen da jeg var der for å kjøpe en julegave (håper du likte den, pappa!), og som en person som ikke klarer å si nei til noe som helst, spesielt ikke bøker, endte det med at jeg kjøpte den. Jeg vet ikke om det er pinlig å innrømme at jeg ikke hadde hørt om den før? Uansett er jeg veldig glad jeg fikk bli kjent med denne fortellingen. Det er så fantastisk å holde på med en bok som gjør at man gleder seg til å legge seg og lese om kvelden. Det er så deilig å lese om karakterer som man virkelig føler man blir kjent med, og man kan le med dem og gråte med dem. Frances Nol...

Catharina Ingelman-Sundberg, 2014 “De gamle kan!” Dette er slagordet til Pensjonistligaen fra Diamanten gamlehjem et sted i Sverige. Pensjonistligaen består av Märtha, Lynet, Anna-Greta, Stina og Riva. De er alle godt oppe i årene, men har ikke satt seg i godstolen og gitt opp av den grunn. De er drittlei av dårlig mat, medisiner og kjedelige dager, så de finner ut at de nok ville fått det mye bedre i fengsel. Der er i det minste maten god, og de får gå ut og lufte seg hver dag. Pensjonistligaen rømmer fra gamlehjemmet, sjekker inn på Grand Hotell, og planlegger “den perfekte forbrytelse”. De stjeler (eller “kidnapper”, som de selv kaller det) to verdifulle malerier fra Nasjonalmuseet, og krever løsepenger for dem. På den måten kan de både være i fengsel en stund, og de har også penger å leve godt av når de slipper ut. Selvfølgelig skjer ikke alt helt uten komplikasjoner. Denne boka var forfriskende å lese! Det er gøy at noen tør å skrive en humoristisk bok om en gjeng m...

Lindsey Kelk, 2012 Hadde ikke det fancy kameraet til pappa eller fotograf tilgjengelig, så her er en litt tvilsom selfie. Gadd ikke anstrenge meg mer for denne boka.  Det er ikke så ofte jeg ikke liker en bok jeg leser. Eller en film jeg ser, eller musikk jeg hører. Jeg er veldig lett å underholde, og som regel klarer jeg å se masse gode kvaliteter ved det meste. Jeg får liksom dårlig samvittighet hvis jeg ikke liker noe. Derfor gjør det litt vondt å innrømme at jeg tror kanskje ikke jeg likte denne boka så godt. Som med de fleste andre “jenteromanene” (eller chick-lit , som det heter på fagspråket) jeg eier, har jeg sannsynligvis kjøpt også denne på ferie en gang. Sikkert på en tur til London, siden de fleste turene mine har gått dit. Og som Londons største fan (selvutnevnt) elsker jeg alt som har med byen å gjøre, og måtte selvfølgelig kjøpe boka som, i hvert fall i følge tittelen, handler om London. Etter å ha undersøkt den litt nærmere, viste deg seg at dette er...