Det vokser et tre i Brooklyn

Betty Smith, 1943

“Å, noe så vidunderlig som en lørdag i Brooklyn. Noe å vidunderlig som en lørdag hvor som helst!”

Slik starter boka Det vokser et tre i Brooklyn – “en av forrige århundres vakreste oppvekstromaner, og kåret til en av de mest leseverdige romanene fra det 20. århundret”. Etter å ha lest den forstår jeg godt hvorfor.

For en nydelig bok dette er! Jeg fikk den anbefalt av ei dame på bokhandelen da jeg var der for å kjøpe en julegave (håper du likte den, pappa!), og som en person som ikke klarer å si nei til noe som helst, spesielt ikke bøker, endte det med at jeg kjøpte den. Jeg vet ikke om det er pinlig å innrømme at jeg ikke hadde hørt om den før? Uansett er jeg veldig glad jeg fikk bli kjent med denne fortellingen. Det er så fantastisk å holde på med en bok som gjør at man gleder seg til å legge seg og lese om kvelden. Det er så deilig å lese om karakterer som man virkelig føler man blir kjent med, og man kan le med dem og gråte med dem.

Frances Nolan og familien hennes som bor i Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet. De er fattige folk i et fattig strøk, der de fleste er immigranter. Francie selv er “ekte amerikaner” – begge foreldrene er selv født i Brooklyn. Moren, Katie, jobber som en slags vaktmester/vaskekone, og faren, Johnny, har ikke noe fast arbeid. Han får innimellom oppdrag som syngende servitør i selskaper og liknende, men drikker bort det meste av det han tjener. Francie er 11 år i 1912, og broren hennes, Neeley, er 10. Det beste Francie vet er å sitte ute på branntrappen om sommeren og lese bøker hun låner på biblioteket. Det vokser et tre i bakgården som strekker grenene sine rundt branntrappen, så det føles nesten som hun sitter i selve treet. Boka følger denne familien i årene helt fram til Francie fyller 17, og de opplever både store gleder og store sorger. Francie er en spesiell jente med et annerledes syn på ting en mange andre. Hun er en drømmer – det hun har aller mest lyst til er å skrive historier, men det er ikke så lett. Lærerinnen hennes syns hun burde skrive om hyggeligere ting enn sult og død og fattigdom. Hun er såpass ignorant at hun ikke forstår at Francie rett og slett skriver om virkeligheten.

Den karakteren jeg kanskje hadde mest moro av å lese om var Francies tante – og Katies søster - Sissy. Hun er på mange måter en veldig moderne dame. Hun er gift opptil flere ganger, gjerne med flere menn samtidig. Hun mener nemlig at man ikke trenger skilsmisse når man ikke har giftet seg i kirka. I tillegg insisterer hun på å kalle alle mennene sine “John”. Og de bare aksepterer det, for alle er helt på knærne etter Sissy. Det er bikarakterene som står for det meste av humoren i boka, og kanskje er de noe karikerte. Men det er uansett en fin balanse mellom humor og alvor gjennom hele boka.

Det var virkelig trivelig å lese denne hjertevarme boka, og jeg anbefaler deg å gjøre det samme.