Leseutfordring-kategori: Morsomme bøker

I uke 4-6 er det kategorien «morsomme bøker» vi retter søkelyset mot i leseutfordringen. Hva innebærer det, spør du? Det er helt opp til deg selv! Det eneste kriteriet er at du skal lese en bok som du selv syns er humoristisk, og som får deg til å le eller i det minste smile litt, eller kanskje bare blåse litt luft ut av nesa.

Selv er jeg av den oppfatning at humor er utrolig viktig, og at ingenting gjør oss så godt som en god latter. Kanskje kan en morsom bok fungere nesten som en vitamininnsprøytning nå som det er midt på vinteren (selv om det jo ikke er spesielt vinterlig ute om dagen – sola skinner og bakken er bar, men det er ennå lenge nok igjen av vinteren til at vi kommer til å bli drittlei av snømåking, is-skraping og manglende tro på at våren noensinne vil dukke opp).

Uansett, på biblioteket har vi noe for enhver smak og type humor. Her er noen utvalgte tips:

Slutten på verden slik vi kjenner den – Erlend Loe (2015)

Ikke at de to første bøkene i serien (Doppler og Volvo Lastvagnar) ikke er hysterisk morsomme, men jeg vil likevel spesielt trekke fram den siste boka i den «episke» trilogien om Andreas Doppler. I Doppler ser hovedpersonen ved samme navn seg lei av A4-livet etter at han faller på sykkel og slår hodet. Han forlater hus, kone og barn, og flytter ut i skogen der han bor i et telt sammen med elgkalven Bongo. I oppfølgeren, Volvo Lastvagnar, forviller Doppler, sønnen hans og Bongo seg over grensa til Sverige, der de ender opp hos den eldgamle, hasjrøykende Maj-Britt som ligger i konstant krig med naboen. I Slutten på verden slik vi kjenner den er Doppler tilbake i hjemtraktene, og oppdager at kona hans har fått seg ny type i løpet av den tiden Doppler har vært borte – noe som overrasker ham enormt. Den nye typen er veldig A4, akkurat slik Doppler en gang bestemte seg for at han ikke ville være. Doppler slår leir i toppen av et tre i hagen, slik at han kan følge med på alt familien og den nye typen til kona foretar seg.

Jeg skal ikke avsløre noe mer om handlingen i boka nå, for den må bare oppleves. Bøkene til Erlend Loe er noe av det jeg anbefaler oftest til elevene på St. Hallvard, fordi de i tillegg til å være lettleste og relativt korte, klarer mesterstykket å ta for seg ganske alvorlige problemstillinger under all humoren og ironien. Man kan analysere dem og skrive skoleoppgaver om dem, eller bare nyte dem for underholdningens skyld. Det som ga denne tredje og siste boka i trilogien en ekstra dimensjon for meg, var at jeg først hørte den på lydbok under en laaang kjøretur, og det var Erlend Loe selv som leste «live» foran publikum. Deres latter, og forfatteren som noen ganger ikke klarte å holde tilbake latteren selv, gjorde at det ble en veldig morsom lytteropplevelse. Så om du ikke vil lese boka, så kan du kanskje vurdere å høre den på lydbok?

Nå skal jeg gå hjem, så jeg oppdaterer innlegget med flere tips i morgen. Hadet!