Litt om den første halvdelen av St. Hallvards leseutfordring 2019-2020

Jeg har begynt å gnåle ganske mye om «St. Hallvards leseutfordring» både her på bloggen og på sosiale medier uten at jeg egentlig har sagt noe særlig om hva det er og hvordan det har gått hittil. Om det er elever ved St. Hallvard som ennå ikke har fått med seg at denne leseutfordringen eksisterer, så har de greid å være usedvanlig lite oppmerksomme, men det er kanskje noen andre der ute som snubler innom bloggen og som lurer på hva dette dreier seg om.

Ideen til leseutfordringen oppsto ganske tidlig i skoleåret 2019-2020. Jeg tenkte at det måtte være veldig praktisk å ha et rammeprosjekt som vi kunne putte alt mulig av stunts, arrangementer, utstillinger, skriverier på sosiale medier, quizer, bokanbefalinger og ellers alt som har med litteraturformidling å gjøre under. I tillegg kunne kanskje konkurranseaspektet ved det føre til økt interesse for å lese.

Premisset er enkelt: et «bingoark» med ni ruter der hver rute er én kategori. Kategoriene skal til sammen kunne dekke det meste som finnes av litteratur på et eller annet vis, enten det er bøker på norsk, engelsk eller andre språk, sakprosa, tegneserier osv. for å gi elevene mest mulig valgfrihet når det gjelder hva de har lyst til å lese. Hver leste kategori gir ett poeng, og tre eller flere poeng gir premie. De som leser noe i alle ni kategoriene får en ekstra fin premie. Vi startet med utfordringen i oktober i fjor, og avslutter den 1. april.

Underveis bidrar vi på biblioteket så mye vi kan til å gjøre dette til et morsomt prosjekt som flest mulig deltar på. Vi fordelte de ulike kategoriene på antall uker vi har til rådighet, så vi har spesielt fokus på én og én av kategoriene i et par-tre uker hver. Det er ikke dermed sagt at elevene er nødt til å lese noe i den bestemte kategorien på det bestemte tidspunktet, men det kan forhåpentligvis være til inspirasjon for noen.

Kategoriene hittil har vært:

Kategorien vi begynte med, var barnebøker. Det hadde seg sånn at det i høst var 20års-jubileum for at den første Harry Potter-boka (De Vises Stein) ble utgitt på norsk, og dette ville vi feire. Fredag 25. oktober ble den store Harry Potter-temadagen på skolen. Vi pyntet resepsjonen, aulaen, kantina og biblioteket i Galtvort-stil, ansatte og elever hadde kledd seg ut, vi hadde quizer og leker med premiering på biblioteket, valghatt-seremoni der elevene ble inndelt i de forskjellige husene, viste Harry Potter-filmene på storskjerm i aulaen hele dagen, og det var premiering for beste kostymer.

Det var vel ingen som hadde regnet med at dette opplegget kom til å bli en så stor suksess som det viste seg å bli. Jeg hadde invitert oversetter av bøkene, Torstein Bugge Høverstad, til å besøke oss denne dagen, men han hadde dessverre ikke anledning. I ettertid har jeg tenkt på at vi nesten ikke hadde hatt tid til å gjøre noe særlig ut av dette besøket uansett – det var fullt tut og kjør med andre aktiviteter hele dagen (i tillegg til at elevene hadde vanlig undervisning). Både elever og ansatte så ut til å storkose seg, og flere har sagt i ettertid at de gjerne skulle sett at dette ble en tradisjon.

Det som er så fantastisk med Harry Potter-universet er jo at alle har et forhold til det. Man har kanskje vokst opp med enten bøkene eller filmene, eller kjenner til det gjennom annen populærkultur. Det er rett og slett et fenomen som de færreste har unngått å få med seg.

Vi avsluttet kategorien med Kahoot om barnelitteratur i aulaen.

Den neste kategorien som sto på agendaen, var bøker det er lagd film eller TV-serie av. Det er vanvittig mange filmer som er basert på bøker – og mange kjente filmer har litterære forelegg uten at folk flest er klar over det. Visste du for eksempel at Die Hard, Mean Girls, Mrs. Doubtfire og Rambo alle er basert på bøker? Vi har et stort utvalg av DVDer på biblioteket, så utstillingen denne gang ble at vi stilte opp filmene sammen med bøkene de er basert på. Vi hadde også en quiz som gikk ut på å prøve å identifisere flest mulig av disse ikoniske filmkarakterene:

Plutselig var det nesten jul, og jula er forbundet med tradisjoner. Derfor var den siste kategorien før juleferien klassikere. Vår definisjon av klassiker var kanskje litt løs; kriteriet var at det skulle være «allment kjent og anerkjent» litteratur. Det finnes både gamle og moderne klassikere. Tidligere en gang lagde jeg en liste over «100 bøker du bør lese før du dør», der listens innhold var satt sammen fra diverse andre lister: «Dette er verdensbiblioteket» (bokklubben.no), «Århundrets 100 bøker ifølge Le Monde», «100 bøker du bør lese før du dør» (skriveguiden.com), thegreatestbooks.org, «Tidløse leseropplevelser» (forlagsliv.no), «Bøker du må lese før du dør» (dictum.no). Vi kjøpte inn et jukse-juletre, og lagde like gjerne julepynt av lista. Både nyttig og dekorativt!

Vi lagde også en selfievegg på biblioteket der man kunne låne teite effekter og ta juleselfies.

Den første kategorien etter juleferien var bøker med handling basert på virkelige hendelser, men det har jeg allerede skrevet et eget innlegg om her.