Stallo

Stefan Spjut, 2014.

Måtte selvfølgelig ta med boka ut i "de dype skoger" for å få et passende bilde. Takk til lillebror Bendik som for anledningen tok på seg rollen som noe skummelt som lusker i skogen.

“En grøsser fra de dype skoger”, står det utenpå den. Det er ikke så ofte jeg leser grøsserbøker (mest fordi jeg ikke har funnet så mange å lese), men jeg tenkte at det passet godt å lese Stallo igjen nå i disse mørketider (for å være ærlig er det veldig mange uker siden jeg leste den ut, og skulle egentlig publisere dette innlegget i forbindelse med Halloween, men jeg har vært så vanvittig tafatt den siste tiden). Jeg fant Stallo i hylla på matbutikken for et par år siden, og måtte selvfølgelig bare ha den siden jeg er veldig glad i alt som er skummelt. Denne boka ble attpåtil kåret til en av årets beste bøker av Aftenposten i 2014. Den er blitt kalt “en moderne thriller med elementer av nordisk folketro”, og det burde jo vekke interesse hos mange.

Det er vanskelig å beskrive handlingen i boka uten å si for mye. Jeg skulle så gjerne ha tatt med alt, men da hadde det jo ikke vært så fristende for noen å lese boka etterpå. Så jeg skal prøve å gjøre det kort. Historien starter i 1978, med sommeridyll på en hytte i skogen. En mor og en liten gutt er på ferie. Man aner ganske fort at det kommer til å skje noe lite bra, men akkurat hva, er ikke godt å si. Dyrene i skogen oppfører seg merkelig. Og plutselig forsvinner den lille gutten sporløst. Vi spoler så fram til nåtid, eller rettere sagt rundt 2004. En ny liten gutt forsvinner i nærheten av hjemmet sitt, og det eneste sporet man har å gå etter er at det er blitt observert en merkelig fyr i området. Han er knapt en meter høy, og ser vanskapt ut.

Bokas hovedperson heter Susso Myrén, og hun driver en nettside om troll. Hun reiser rundt i Sverige og snakker med folk som mener de har observert troll (eller en eller annen form for “overnaturlige” skapninger, som hun kaller troll). Etter hvert kommer det fram at det muligens er en sammenheng mellom forsvinningene til de to små guttene, og Susso legger ut på biltur Sverige rundt sammen med moren og ekskjæresten sin for å prøve å finne ut hva som har skjedd.  Parallellt med dette følger vi også en “familie” på en avsideliggende gård der det skjer veldig skumle ting, og de to handlingstrådene blir knyttet tettere og tettere sammen underveis.

 Jeg syns ikke troll er spesielt skumle (kanskje bortsett fra i filmen Trolljegeren), men fy faen – denne boka sørger for at de blir marerittaktige! Vi har ikke rullegardin (eller andre gardiner, for den saks skyld) på soverommet, og jeg er forsatt helt paranoid for at det skal stå en liten gubbe med katteøyne der ute og kikke inn. Stallo er en bok man lett forsvinner inn i, men det er mer som et mareritt enn en dagdrøm. Ingenting i boka er vakkert – kanskje med unntak av beskrivelsene av naturen, men også den er ofte mørk og dyster. Menneskene blir ikke fremstilt som spesielt attraktive; de har fett hår og valker og snus i kjeften.  Det er det som gjør dem så ekte.

Stefan Spjut har et helt unikt øye for detaljer, ulikt noe jeg kan huske å ha lest tidligere. Handlingen foregår i Sverige, så det er lett for oss nordmenn å kjenne oss igjen i det han beskriver. Boka kunne faktisk like gjerne ha vært fra Norge, bare man hadde byttet ut navn på steder og enkelte personer. Forfatteren må selv ha vært på de stedene han beskriver, eller i det minste ha hentet inspirasjon fra virkelige hus og steder, for det går ikke an å finne på alle detaljene helt ut av det blå. Han kan for eksempel bruke et helt avsnitt på å beskrive hvordan det ser ut inne på en veikro. Denne fortellerteknikken gjør at leseren virkelig er der. Det er nesten som å se en film i bokform, for man trenger ikke bruke særlig mye fantasi for å vite hvordan omgivelsene eller menneskene ser ut. Jeg måtte lese det første kapittelet i boka, der vi følger moren og den lille gutten på hyttetur, flere ganger. Grunnen til det er at jeg fikk så mange flashbacks til da jeg selv var på hytteturer i skogen som barn. Måten hetten på regnjakken knitrer foran ørene på, hvordan det er å sette seg inn i en bil som er blitt varmet opp av solen, hvordan det lukter på utedoen... Dette var rett og slett fantastisk lesing.

Er du interessert i å lese en bok som virkelig kryper inn under huden på deg, en bok som du nesten ikke klarer å legge fra deg, for du er bare nødt til å vite hva som skjer videre, da anbefaler jeg deg å lese Stallo. Hvis du tør...

Et stemningsfullt bilde, også her med lillebror som skremmende element i bakgrunnen 

Har du lest Stallo, og hva syns du i så fall? Har du tips til andre grøsserromaner jeg bør lese? Kommenter gjerne!