Svindel og Multelikør

Catharina Ingelman-Sundberg, 2014



“De gamle kan!” Dette er slagordet til Pensjonistligaen fra Diamanten gamlehjem et sted i Sverige. Pensjonistligaen består av Märtha, Lynet, Anna-Greta, Stina og Riva. De er alle godt oppe i årene, men har ikke satt seg i godstolen og gitt opp av den grunn. De er drittlei av dårlig mat, medisiner og kjedelige dager, så de finner ut at de nok ville fått det mye bedre i fengsel. Der er i det minste maten god, og de får gå ut og lufte seg hver dag. Pensjonistligaen rømmer fra gamlehjemmet, sjekker inn på Grand Hotell, og planlegger “den perfekte forbrytelse”. De stjeler (eller “kidnapper”, som de selv kaller det) to verdifulle malerier fra Nasjonalmuseet, og krever løsepenger for dem. På den måten kan de både være i fengsel en stund, og de har også penger å leve godt av når de slipper ut. Selvfølgelig skjer ikke alt helt uten komplikasjoner.

Denne boka var forfriskende å lese! Det er gøy at noen tør å skrive en humoristisk bok om en gjeng med pensjonister i 70- og 80-årene. Karakterene i boka er vidt forskjellige, med forskjellig bakgrunn og personlighet. Noe som er moro, for man har vel en tendens til å tro at “alle gamle folk er som alle andre gamle folk”. Märtha er lederen for Pensjonistligaen. Hun er tidligere gymlærer, og er derfor opptatt av at alle må være i god form til å gjøre forbrytelser. Anna-Greta har jobbet i bank, og er supergod med tall og hoderegning. Stina er en tidligere husmor som elsker å male. Riva er en kvinnebedårer som har tilbrakt mange år på sjøen, og Lynet er en slags Petter Smart som er til god hjelp når de skal koble ut overvåkningskameraer og få opp låser og slike ting. Sammen utgjør de en fin bukett kriminelle.

Boka minnet på mange måter om Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, selv om jeg her må innrømme at jeg ikke har lest den boka, men bare sett filmen. Historien er lettbeint og fornøyelig. Det er kanskje noen logiske brister her og der, og “kuppene” de gjør går overraskende glatt, men jeg var egentlig bare glad for at det ikke ble for dramatisk. Det morsomste var nemlig å lese samtalene de har seg i mellom der de for eksempel planlegger forbrytelsene mens de drikker multelikør i smug på rommet.

Håper det er halvparten så mye tak i meg når jeg blir 70.

Kommentarer

  1. Unknown22. februar 2017 kl. 01:12

    Hørtes morsom ut! Denne skal jeg lese.
    Tipp topp bokanmeldelse!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mannen som elsket Yngve

Bilde
Tore Renberg, 2003 Om du ikke er interessert i å lese boka, anbefaler jeg filmen også. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor du er inne på en bokblogg hvis du ikke liker å lese.  Min erfaring med å være 17 år er at man tror at man er så voksen og eier hele verden, men i virkeligheten skjønner man ikke en damn shit. Det skjer så utrolig mye forandringer hele tiden, både i kroppen og hodet, og man jobber beinhardt for å prøve å “finne seg sjæl”. Den populære boka Mannen som elsket Yngve skildrer nettopp dette på en utrolig overbevisende måte. Jarle Klepp er 17 år i 1990, og syns selv at han er helt fantastisk. Han går på videregående skole i Stavanger sammen med bestekompisen Helge og kjæresten Katrine. Han kler seg i svart, står politisk sett så langt mot venstre som det går an, og hater oljerikinger og generelt alle som ikke er enig i sånn som han mener ting bør være. Faren og moren er skilt på grunn av farens alkoholisme og raserianfall (for mer om dette anbefaler jeg boka/
Les mer

Verdens fineste julefortellinger

Bilde
Anne Bull-Gundersen (red.), 2013 En forsinket julehilsen fra Henrikkes Bokhjørne (og Poppy) Jeg har nettopp våknet fra ribbekoma, og er derfor litt sent ute med å ønske de som måtte lese bloggen min en riktig god jul (det er jo fortsatt romjul, så jeg syns det er innafor). Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av høsten, og jeg ser fram til å fortsette å blogge om bøkene jeg leser i 2017. Jula er uten tvil noe av det beste som finnes, etter min mening. Kanskje har det noe med at jeg er ekstremt opptatt av tradisjoner og liker alt som er forutsigbart, så når jula nærmer seg er jeg hvert år nøye med at alt skal være som det alltid har pleid å være. Selv om både lillebroren min og jeg er voksne nå, blir vi barn igjen i jula. Julaften MÅ starte med Tre Nøtter til Askepott (helst fortsatt i pysjen) , etterfulgt av Reisen til Julestjernen (som vi alltid detter av halvveis i). Og så er det Disney og så er det å putte gavene under juletreet, og så
Les mer

Leseutfordring-kategori: bøker med musikk eller sport som sentralt tema

Bilde
Dette høres kanskje ut som en noe snever kategori, men når man tenker over det er det nesten ikke grenser for hva man kan lese i denne kategorien. De aller fleste har et forhold til en eller annen form for musikk eller idrett – enten man er aktiv utøver selv eller liker å se på/høre på. I denne kategorien er det fritt fram å lese akkurat den typen litteratur du selv vil, så lenge det helt eller delvis dreier seg om et eller annet innen musikk eller sport (vi er ikke fryktelig strenge når det gjelder hva vi godkjenner). Her er noen av mine favoritter som passer i kategorien: High Fidelity – Nick Hornby (1995) Rob Fleming er en mann i midten av 30-årene som driver en platebutikk i London og elsker topp-fem-lister – spesielt de som er musikkrelaterte. Han, og kompisene hans som også jobber i platebutikken, har topp-fem-lister på omtrent alt. Etter å ha blitt forlatt av kjæresten sin, havner Rob i en slags tidlig 40-årskrise. Han bestemmer seg for å oppsøke sine top
Les mer