Tre menn i en båt (for ikke å snakke om hunden)

Jerome K. Jerome, 1889



Hvorfor i alle dager har jeg ikke lest denne boka tidligere?! Jeg som elsker alt som er gammelt og engelsk og humoristisk. Jeg hadde virkelig ikke ventet at en bok fra 1889 skulle være slik som dette, og det overrasket meg positivt.

Tre menn i en båt handler om tre kamerater; George, Harris og forfatteren selv (i tillegg til terrieren Montmorency), som er så lei av livet og er så plaget med alt mulig rart at de bestemmer seg for at de trenger en ferie. Ferie fra hva, kan man jo lure på, for det virker ikke som noen av dem noensinne gjør noe fornuftig (for å sitere forfatteren: “Jeg er glad i arbeid. Det er fascinerende. Jeg kan sitte og se på det i timevis.”)

Uansett; de finner ut at de skal reise på båttur på Themsen. Første halvdelen av boka er egentlig bare at de prøver å pakke til denne turen, noe som er lettere sagt enn gjort, men de kommer seg da avgårde til slutt. Det er ikke så fryktelig mye som faktisk skjer på turen; hele boka er egentlig bare en lang rekke digresjoner og anekdoter. Men hysterisk morsomt er det!

Hvert kapittel innledes med stikkord så man vet hva man har i vente. 

Boka fungerer til tider som en slags reiseguide, og vi blir kjent med mange forskjellige steder langs Themsen. Jeg tenkte på at det måtte ha vært innmari gøy å gjenskape denne turen en gang, selv om jeg ikke aner om det er mulig. Da foreldrene mine var unge var de flere ganger på kanalbåtferie i England, så det har jeg alltid drømt om å få oppleve selv. Det virker så bedagelig å seile/putre/tøffe (eller hva man nå gjør) langs kanalene mens man soler seg på dekk og stopper på en koselig liten pub for å spise lunsj og ta en pint.


Vel, tilbake til temaet; jeg vil anbefale denne boka på det varmeste. Det er helt utrolig hvor godt den har holdt seg – når man ser på språket og stilen skulle man virkelig ikke tro at den var over hundre år gammel. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mannen som elsket Yngve

Bilde
Tore Renberg, 2003 Om du ikke er interessert i å lese boka, anbefaler jeg filmen også. Selv om jeg ikke skjønner hvorfor du er inne på en bokblogg hvis du ikke liker å lese.  Min erfaring med å være 17 år er at man tror at man er så voksen og eier hele verden, men i virkeligheten skjønner man ikke en damn shit. Det skjer så utrolig mye forandringer hele tiden, både i kroppen og hodet, og man jobber beinhardt for å prøve å “finne seg sjæl”. Den populære boka Mannen som elsket Yngve skildrer nettopp dette på en utrolig overbevisende måte. Jarle Klepp er 17 år i 1990, og syns selv at han er helt fantastisk. Han går på videregående skole i Stavanger sammen med bestekompisen Helge og kjæresten Katrine. Han kler seg i svart, står politisk sett så langt mot venstre som det går an, og hater oljerikinger og generelt alle som ikke er enig i sånn som han mener ting bør være. Faren og moren er skilt på grunn av farens alkoholisme og raserianfall (for mer om dette anbefaler jeg boka/
Les mer

Verdens fineste julefortellinger

Bilde
Anne Bull-Gundersen (red.), 2013 En forsinket julehilsen fra Henrikkes Bokhjørne (og Poppy) Jeg har nettopp våknet fra ribbekoma, og er derfor litt sent ute med å ønske de som måtte lese bloggen min en riktig god jul (det er jo fortsatt romjul, så jeg syns det er innafor). Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av høsten, og jeg ser fram til å fortsette å blogge om bøkene jeg leser i 2017. Jula er uten tvil noe av det beste som finnes, etter min mening. Kanskje har det noe med at jeg er ekstremt opptatt av tradisjoner og liker alt som er forutsigbart, så når jula nærmer seg er jeg hvert år nøye med at alt skal være som det alltid har pleid å være. Selv om både lillebroren min og jeg er voksne nå, blir vi barn igjen i jula. Julaften MÅ starte med Tre Nøtter til Askepott (helst fortsatt i pysjen) , etterfulgt av Reisen til Julestjernen (som vi alltid detter av halvveis i). Og så er det Disney og så er det å putte gavene under juletreet, og så
Les mer

Leseutfordring-kategori: bøker med musikk eller sport som sentralt tema

Bilde
Dette høres kanskje ut som en noe snever kategori, men når man tenker over det er det nesten ikke grenser for hva man kan lese i denne kategorien. De aller fleste har et forhold til en eller annen form for musikk eller idrett – enten man er aktiv utøver selv eller liker å se på/høre på. I denne kategorien er det fritt fram å lese akkurat den typen litteratur du selv vil, så lenge det helt eller delvis dreier seg om et eller annet innen musikk eller sport (vi er ikke fryktelig strenge når det gjelder hva vi godkjenner). Her er noen av mine favoritter som passer i kategorien: High Fidelity – Nick Hornby (1995) Rob Fleming er en mann i midten av 30-årene som driver en platebutikk i London og elsker topp-fem-lister – spesielt de som er musikkrelaterte. Han, og kompisene hans som også jobber i platebutikken, har topp-fem-lister på omtrent alt. Etter å ha blitt forlatt av kjæresten sin, havner Rob i en slags tidlig 40-årskrise. Han bestemmer seg for å oppsøke sine top
Les mer