Ukas Trønderord

Ukas trønderord har tatt en pause, men kommer nok tilbake igjen!

I mellomtiden kan du ta en titt på arkivet:

Uke 40

Goddæmt – Kan også skrives godæmt. Du vet når du har spist en skikkelig stor og god middag og er kjempemett? Den tilfredsheten du føler når du sitter der ved bordet litt sånn i halvsvime etter at du er ferdig? Du orker liksom ikke å gå fra bordet helt enda, for det er så koselig å bare sitte der og nyte at du er mett og har det hyggelig. Du er også varm og tilfreds, har kanskje tatt et glass vin og er litt sigen. Da er du goddæmt. Du kan selvfølgelig fortsette å være goddæmt etter at du har gått fra bordet også, men personlig forbinder jeg denne følelsen med å sitte ved bordet en stund selv om man er ferdig med å spise. 

Uke 41

Illromsin  – Kan også skrives illromsen. I vår familie kommer det trolig fra Leksvik i Nord-Trøndelag. Rådvill, satt ut, vet ikke helt hva man skal gjøre, forvirret, overrumplet. Du får en overraskelse som gjerne krever at du responderer, men du aner ikke hva du skal gjøre. Ofte er det knyttet til noe ubehagelig. Man kan ikke være illromsin så lenge – det er overraskelsesmomentet som gjør til at du blir illromsin. I Verdal har de andre varianter av ordet med annen betydning. Ilramsin/Illramsin/Illramsen: uvel, uopplagt. Som jeg nevnte da jeg introduserte denne spalten, finnes det mange lokale varianter av ordene. 

Uke 42

Soddhårrå – Sodd er nok kjent for de fleste som trøndernes nasjonalrett. Det er festmat, og serveres i alt fra barnedåp til begravelser (i hvert fall ble det det i gamle dager). For å få effektiv servering i store selskaper ble det leid inn ungdommer i hopetall til å bære soddtællekan fra kjøkkenet til bordet. Disse ble kalt soddhårrå’a. Det var vel omtrent det eneste de dugde til – derfor brukes det som et mildt skjellsord i dag. Kilde: onkel Tormod. 

Uke 43

Skrævsylt – En litt "løs" person av hunkjønn. Ei som ikke lar seg be to ganger, for å si det sånn. Opprinnelse: usikkert, men uttrykket ble en gang brukt av en person som er fra Haltdalen i nærheten av Rørøs. 

Uke 44

Vemmelmaga - Føler du deg litt uggen og småkvalm og litt rar i magen? Gjerne etter å ha spist. Du trenger ikke nødvendigvis å bli sjuk - det går som regel over av seg selv etter en stund - men det kan også ende med at du får sjuttu (som er neste ukes Trønderord). Denne tilstanden kalles å være vemmelmaga.

Uke 45

Sjuttu - Rett og slett diaré, dritesjuke, magasjuk. Har også hørt varianten «reinnsjættå», men den er muligens fra Nordmøre.

Uke 46

Gnuttu - Ei gnuttu er bittelitt av noe å spise. Man bruker det for å markere hvor lite man skal ha når man blir tilbudt noe. Det er vanskelig å definere mengden her, men det er i hvert fall littegrann. En liten bit av en kake, for eksempel. Kan ikke komme på å ha hørt begrepet brukt om annet enn mat.

Uke 47

Slangna - Dette er et begrep man bruker om noe som har vært sprøtt men som ikke er like sprøtt lenger. Som oftest brukes begrepet om potetgull; hvis man lar det stå framme en stund, mister det liksom litt av “piffen” og blir litt mindre sprøtt. Da kan vi si at det har slagna. Popcorn pleier også å slagne etter en stund, og tacoskjell. Og kjeks. 

Uke 48

Kaurne - Dette er et ord som vi sårt mangler på Østlandet. Verbet å kaurne beskriver den tilstanden der varm mat mister varmen sin. Vi pleier som regel å si at maten blir kald, men kaurne beskriver den prosessen der maten går fra å være oppvarmet til å miste varmen. Maten vil jo sannsynligvis ikke bli kald når den blir stående – den blir romtemperert. Eksempel: Du må spis grauten din før’n kaurne.

Uke 49

Skjeibladkak - Lapper/sveler.

Uke 50

Søyr - Tåfis

Uke 51

Pøyr - (Dette er skikkelig ekkelt, men siden jeg har med søyr må jeg ha med pøyr også). "Trusetåfis", hvis man kan kalle det det.

Uke 52

Heimbakakak – Hjemmebakt brød. Ironisk nok sier mange trøndere kak for brød og brød for kake (som i “kaffebrød”). En liten anekdote: Da jeg var liten skjønte jeg ikke at trøndersk ikke var et eget språk, og jeg var nok ikke helt sikker på om Trøndelag i det hele tatt lå i Norge, eller hvordan det var. En dag spurte mormor meg “vil du ha brødskive” i stedet for “vil du ha kakskiv”, og jeg ble så sjokkert at jeg skrek “MAMMA! MORMOR HAR LÆRT SEG Å SNAKKE NORSK!”

2017

Uke 1

Fesseltrant – Sammensatt av ordene “fessel” og “trant”. Trant = trut og fessel = å si noe videre, å røpe noe som du vet og som du ikke klarer å holde for deg selv. En fesseltrant er en som sitter på informasjon som han ikke klarer å la være å fortelle videre. Det er litt mer uskyldig enn å “sladre”, for man gjør det ikke for å være slem. Hvis du for eksempel forteller mora di at du har kjøpt deg ny bil, og hun sier det til faren din før du rekker å gjøre det selv, er hun en fesseltrant. 

Uke 2

Fjølg – Et begrep for å beskrive når det er mange av noen. Kinesere er fjølg, for eksempel. Eller en stor familie. “Dæm e så fjølg når dæm kjæm”. For at man skal bruke begrepet fjølg må personene det er mange av ha en slags tilknytning til hverandre eller et felles mål. Hvis det er generelt fullt av folk inne på en pub bruker vi det ikke, men hvis det kommer en busslast med fotballsupportere inn på puben for å drikke øl, kan man si om dem at de er fjølg, siden de da har en slags felles agenda eller bare noe til felles. 

Uke 3

Hainnbåggå - Albue

Uke 4

Håkkåkul - Den kulen man har på ankelen

Uke 5

Ohæppa sæ  - Skadet seg

Uke 6

Murru - Mareritt