Henrikkes bokhjørne

Anne Bull-Gundersen (red.), 2013 En forsinket julehilsen fra Henrikkes Bokhjørne (og Poppy) Jeg har nettopp våknet fra ribbekoma, og er derfor litt sent ute med å ønske de som måtte lese bloggen min en riktig god jul (det er jo fortsatt romjul, så jeg syns det er innafor). Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av høsten, og jeg ser fram til å fortsette å blogge om bøkene jeg leser i 2017. Jula er uten tvil noe av det beste som finnes, etter min mening. Kanskje har det noe med at jeg er ekstremt opptatt av tradisjoner og liker alt som er forutsigbart, så når jula nærmer seg er jeg hvert år nøye med at alt skal være som det alltid har pleid å være. Selv om både lillebroren min og jeg er voksne nå, blir vi barn igjen i jula. Julaften MÅ starte med Tre Nøtter til Askepott (helst fortsatt i pysjen) , etterfulgt av Reisen til Julestjernen (som vi alltid detter av halvveis i). Og så er det Disney og så er det å putte gavene under juletreet, og så...

Betty Smith, 1943 “Å, noe så vidunderlig som en lørdag i Brooklyn. Noe å vidunderlig som en lørdag hvor som helst!” Slik starter boka Det vokser et tre i Brooklyn – “en av forrige århundres vakreste oppvekstromaner, og kåret til en av de mest leseverdige romanene fra det 20. århundret”. Etter å ha lest den forstår jeg godt hvorfor. For en nydelig bok dette er! Jeg fikk den anbefalt av ei dame på bokhandelen da jeg var der for å kjøpe en julegave (håper du likte den, pappa!), og som en person som ikke klarer å si nei til noe som helst, spesielt ikke bøker, endte det med at jeg kjøpte den. Jeg vet ikke om det er pinlig å innrømme at jeg ikke hadde hørt om den før? Uansett er jeg veldig glad jeg fikk bli kjent med denne fortellingen. Det er så fantastisk å holde på med en bok som gjør at man gleder seg til å legge seg og lese om kvelden. Det er så deilig å lese om karakterer som man virkelig føler man blir kjent med, og man kan le med dem og gråte med dem. Frances Nol...

Catharina Ingelman-Sundberg, 2014 “De gamle kan!” Dette er slagordet til Pensjonistligaen fra Diamanten gamlehjem et sted i Sverige. Pensjonistligaen består av Märtha, Lynet, Anna-Greta, Stina og Riva. De er alle godt oppe i årene, men har ikke satt seg i godstolen og gitt opp av den grunn. De er drittlei av dårlig mat, medisiner og kjedelige dager, så de finner ut at de nok ville fått det mye bedre i fengsel. Der er i det minste maten god, og de får gå ut og lufte seg hver dag. Pensjonistligaen rømmer fra gamlehjemmet, sjekker inn på Grand Hotell, og planlegger “den perfekte forbrytelse”. De stjeler (eller “kidnapper”, som de selv kaller det) to verdifulle malerier fra Nasjonalmuseet, og krever løsepenger for dem. På den måten kan de både være i fengsel en stund, og de har også penger å leve godt av når de slipper ut. Selvfølgelig skjer ikke alt helt uten komplikasjoner. Denne boka var forfriskende å lese! Det er gøy at noen tør å skrive en humoristisk bok om en gjeng m...

Lindsey Kelk, 2012 Hadde ikke det fancy kameraet til pappa eller fotograf tilgjengelig, så her er en litt tvilsom selfie. Gadd ikke anstrenge meg mer for denne boka.  Det er ikke så ofte jeg ikke liker en bok jeg leser. Eller en film jeg ser, eller musikk jeg hører. Jeg er veldig lett å underholde, og som regel klarer jeg å se masse gode kvaliteter ved det meste. Jeg får liksom dårlig samvittighet hvis jeg ikke liker noe. Derfor gjør det litt vondt å innrømme at jeg tror kanskje ikke jeg likte denne boka så godt. Som med de fleste andre “jenteromanene” (eller chick-lit , som det heter på fagspråket) jeg eier, har jeg sannsynligvis kjøpt også denne på ferie en gang. Sikkert på en tur til London, siden de fleste turene mine har gått dit. Og som Londons største fan (selvutnevnt) elsker jeg alt som har med byen å gjøre, og måtte selvfølgelig kjøpe boka som, i hvert fall i følge tittelen, handler om London. Etter å ha undersøkt den litt nærmere, viste deg seg at dette er...

Marian Keyes, 1996. Innledningsvis vil jeg bare få sagt hvor kleint og vanskelig jeg syns det er å få tatt passende bilder til disse blogginnleggene noen ganger! Jeg foretrekker helt klart å ikke være med på bildene selv, men så tenker jeg også at det jo blir mer personlig og hyggelig hvis jeg viser trønet mitt en gang i blant. Jeg prøvde å pynte meg litt med leppestift og greier til dette innlegget, men herlighet, så ukomfortabelt og latterlig kleint det hele blir (hvordan gjør du det, Fotballfrue?). Her ser dere resulatet av photoshooten: Jeg må nok bare akseptere det faktum at jeg aldri kommer til å være særlig komfortabel eller elegant foran et kamera. Men nok om det, og tilbake til Lucy Sullivan skal gifte seg. Sannsynligvis plukket jeg opp denne boka på en flyplass en gang i tiden. Lettbeinte jenteromaner er perfekt ferielektyre, og en gang i blant er det deilig å forsvinne inn i en koselig, moderne kjærlighetshistorie. Jeg har ikke vært i humør til så veldig...

Stefan Spjut, 2014. Måtte selvfølgelig ta med boka ut i "de dype skoger" for å få et passende bilde. Takk til lillebror Bendik som for anledningen tok på seg rollen som noe skummelt som lusker i skogen. “En grøsser fra de dype skoger”, står det utenpå den. Det er ikke så ofte jeg leser grøsserbøker (mest fordi jeg ikke har funnet så mange å lese), men jeg tenkte at det passet godt å lese Stallo igjen nå i disse mørketider (for å være ærlig er det veldig mange uker siden jeg leste den ut, og skulle egentlig publisere dette innlegget i forbindelse med Halloween, men jeg har vært så vanvittig tafatt den siste tiden). Jeg fant Stallo i hylla på matbutikken for et par år siden, og måtte selvfølgelig bare ha den siden jeg er veldig glad i alt som er skummelt. Denne boka ble attpåtil kåret til en av årets beste bøker av Aftenposten i 2014. Den er blitt kalt “en moderne thriller med elementer av nordisk folketro”, og det burde jo vekke interesse hos mange. Det er vans...

Ingvar Ambjørnsen, 1981. 23-salen foran en av bygningene på Lier sykehus. Bildet er tatt ut gjennom vinduet på bilen, siden jeg er feig og det var en dame som så veldig rart på meg. Hjembygda mi, Lier, er et vakkert og idyllisk sted. Et lite stykke “bøgda” klemt innimellom Drammen og Asker. Men det er ikke først og fremst eplene og jordbærene som trekker besøkende langveisfra til Lier; det er Lier sykehus. Sånn sett burde Lierbunaden ha vært en tvangstrøye i stedet for ullstakk med epleblomst-broderier. Da jeg gikk på Lierbyen ungdomsskole, bare et steinkast fra Lier sykehus, tok vi ofte turen oppom for å kikke på de forfalne bygningene og skremme livskiten av hverandre. Jeg har aldri vært på innsiden selv, men det har i mange år vært en populær aktivitet for eventyrlystne å bryte seg inn og utforske innsiden. Mange har fortalt om tomme rullestoler og senger med belter, kloremerker på veggene, sprøytespisser og alt mulig rart som de har funnet der inne. Det er også all...

Mark Twain, 1884. Nok et forsøk på å gjøre et bilde av et kjedelig bokomslag litt mindre kjedelig.  Som nevnt i innlegget om Tom Sawyer var det egentlig denne boka, Huckleberry Finn, jeg i utgangspunktet hadde tenkt å lese, helt til jeg oppdaget at den var en slags oppfølger til førstnevnte. Men man trenger på ingen måte å ha lest den første for å klare å henge med i den andre . Forskjellen på de to er at sistnevnte er skrevet i jeg-person, altså er det Huck selv som forteller. Ellers er fortellerstilen ganske lik. Det gikk visst mye tregere for min del å lese Huckleberry Finn enn Tom Sawyer (jeg leste fire eller fem andre bøker på mellomtiden) . Jeg aner ikke hvorfor det ble sånn – det trenger ikke nødvendigvis ha noe med selve boka å gjøre. Tematikken er nok mer alvorlig; vi er borti både slavehandel, svindel og mord, men boka har likevel beholdt mye av den samme humoren og lette tonen. Boka er verken lang eller tung, så jeg har absolutt ingen unnskyldning for hvorfor...

Robert E. Burns, 1932    Nok et eksempel på en bok som ikke ser så veldig spennende ut utenpå. Den er i det minste veldig spennende inni! Jeg visste jeg hadde hørt navnet Robert E. Burns tidligere, men når eller hvorfor aner jeg ikke. Da jeg så boka med tittelen Lenkegjengen tenkte jeg at den kanskje var om andre verdenskrig, og som ivrig fan av all litteratur som har med krigen å gjøre, måtte jeg sjekke den ut. Det viste seg å være noe helt annet enn jeg trodde, men ville lese den likevel (kanskje for å utsette videre lesing av Huckleberry Finn . Jeg har ikke peiling på hva det er med den boka, men jeg bruker vanvittig lang tid på å lese den! Den er ikke verken tung eller lang, og ikke dårlig heller, så det er nok meg det er noe i veien med.) Uansett; Lenkegjengen (originaltittel I escaped from a Georgia Chain Gang! ) er kort fortalt historien om hvordan en amerikansk veteran fra første verdenskrig endte opp som rømling fra et fengsel i Georgia etter å ha ...

Hei, alle sammen! Jeg har lyst til å introdusere dere for noe av det den fantastiske trønderdialekta har å by på! Hele morssiden av slekta mi er fra Trøndelag. Mormor fra en liten plass som heter Fevåg, og morfar fra Leksvik. Jeg regner med du har hørt masse om begge disse stedene. Mamma vokste opp på Skogn, like utenfor Levanger, som ligger en drøy time nord for Trondheim. Denne siden av slekta, spesielt mamma og onkelen min, er veldig opptatt av språk og dialekt, og elsker alle de sære ordene og uttrykkene som finnes i trønderdialekta. Dette har jeg visst arvet, og syns det er kjempemorsomt å lære flest mulig av dem. En god del av dem vil jeg tro står i fare for å dø ut. Det som er så gøy er at trønderne har vanvittig mange ord og uttrykk for ting som vi østlendinger sliter med å forklare. Til hjelp har jeg (i tillegg til diverse ivrige familiemedlemmer) noen bøker skrevet av språkforsker og ordbokforfatter Tor Erik Jenstad. Han holder foredrag (jeg var faktisk på et av ...

Live Landmark, 2016. Jeg liker best å skrive om morsomme og koselige bøker. Og siden jeg har bestemt at dette skal være en lettbeint blogg, så trives jeg selvfølgelig best når jeg kan skrive om noe gøy. Men alt her i livet er dessverre ikke like gøy bestandig, og jeg syntes jeg måtte skrive et innlegg om denne boken etter å ha lest den, selv om jeg syns det er litt vanskelig. I begynnelsen av september var vi på jobbsamling i Stavern. På morgenen den andre dagen, før hjemreisen, skulle vi høre på et foredrag av ei som het Live Landmark. Jeg kunne ikke huske å ha hørt om henne før, og jeg tenkte umiddelbart “herregud for ei hyper dame” der hun svinset rundt i flott, rød kjole og var utrolig fresh sammenlignet med oss andre (som hadde vært litt lenge på pub kvelden før). Men idet hun begynte å snakke var jeg trollbundet. Poenget med foredraget var å hjelpe oss å skape motivasjon på arbeidsplassen, men hun snakket også en del om sykdommen ME, som hadde stjålet flere år av ...

“And above all, watch with glittering eyes the whole world around you because the greatest secrets are always hidden in the most unlikely places. Those who don’t believe in magic will never find it." - Roald Dahl Mange syns 2016 er et skikkelig drittår så langt. Vi har mistet Alan Rickman, David Bowie, Prince og gorillaen Harambe - bare for å nevne noen. Men 2016 er også det året vi kan sprette champagnen (eller skru korken av brusen, for de som heller foretrekker det) og feire et av tidenes virkelig store forfattergenier; Roald Dahl. Han er riktignok også død, men det skjedde i hvert fall ikke i år. Han ville ha fylt 100 den 13. september, og det var utrolig fint å se hvordan han ble hyllet i både sosiale og asosiale medier. Han er en av tidenes mestselgende skjønnlitterære forfattere, og hvis du kjenner til noen av bøkene hans er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor.    Jeg har, som de fleste, vokst opp med Roald Dahls utrolige bøker. Det er nær sagt umulig ...

Mark Twain, 1876 Jeg har som mål å lese flest mulig av de “gamle klassikerne”. Ikke fordi jeg har tenkt å skryte av det eller noe (hjelper uansett lite når jeg glemmer så mye av det jeg har lest etter en stund), men rett og slett fordi jeg tenker det må være gode bøker. Det er jo en grunn til at de blir klassikere, ikke sant? Jeg fant Huckleberry Finn i bokhylla til bestemoren min, og tenkte at jeg skulle sjekke den ut. Men så oppdaget jeg at den er en oppfølger til Tom Sawyer (kanskje litt pinlig å innrømme at jeg ikke allerede visste det) , og derfor satte jeg i gang med den først. Og herregud, for en morsom bok det er! Som jeg nevnte i innlegget om Fyrmakerinnen ble jeg overrasket over å oppdage at “gammel” litteratur kan være hysterisk morsom. Tom Sawyer er skrevet i en stil som like gjerne kunne vært skrevet i dag (kanskje med unntak av at jeg skvetter litt hver gang jeg leser ordet nigger , noe som skjer ofte i denne boka). Tom Sawyer er en fantastisk hyllest til ...

Tove Jansson, 1994/2013 Kom ikke her og fortell meg at du ikke har et forhold til Mummitrollet og resten av Tove Janssons vidunderlige (og til tider dritskumle) univers. Jeg tviler sterkt på at mye av det ville blitt publisert i 2016, siden vi nå skal pakke barn inn i bomull og spare dem for alt som kan gi barna traumer som varer godt inn i voksen alder. Vel, jeg ble i hvert fall ikke spart for noe som barn på 90-tallet, og jeg elsket og hatet Mummitrollet på samme tid. Mummitrollet er stort sett koselig, for all del, men Hufsa og den litt mindre kjente Vinterdamen ! Hva slags innerste sirkel av helvete er de karakterene hentet fra?!  Jeg har prøvd å finne litt mer informasjon om Vinterdamen, for jeg har aldri sett henne noe annet sted enn i TV- serien. Men det er dessverre umulig å finne noe (annet enn at hun har sin egen fanpage på Facebook). Skremte livskiten av folk, gjorde hun i hvert fall, der hun kom ridende ned fra himmelen på snøhesten sin og gjorde Lille My om...

Jane Borodale, 2012. Jeg har alltid elsket 1700-tallet. Allerede på ungdomsskolen, da vi lærte om opplysningstiden og framførte Jeppe på Bjerget (om enn noe amatørmessig) i norsktimen, var det noe med denne tidsepoken som fascinerte meg. Noe av grunnen kan være at det var på 1700-tallet de hadde de fineste kjolene og de høyeste parykkene. Jeg har alltid vært svak for gigantiske kjoler (selv om noe av magien forsvant da jeg oppdaget at de hadde sånne ubehagelige stativ under skjørtene). En annen ting er at da vi lærte om Ludvig Holberg, innså jeg at folk på denne tiden faktisk hadde humor. Det kom som et slag i trynet på meg, for inntil da trodde jeg at alt i “gamle dager” var bare alvor og elendighet. De siste par årene har jeg forresten sittet klistret til TV-skjermen tre dager i uken når Anno har gått på NRK. Det er interessant å lære om hvordan de levde i Norge på denne tiden, og man innser fort at de færreste hadde gigantiske kjoler og pudrede parykker mens de fleste gikk ...

Hvem er jeg? (Redigert: hvem var jeg i 2016) Jeg heter Henrikke, er 26 år gammel og kommer fra Lier utenfor Drammen. Her bor jeg fortsatt. Etter videregående studerte jeg litteraturvitenskap på NTNU i Trondheim. På dagtid jobber jeg på kontor, og fritiden bruker jeg på å gå turer i skogen, lese, se filmer og serier, i tillegg til at jeg bruker altfor mye tid på å se på morsomme bilder på internett. Er jeg kvalifisert til å skrive en litteraturblogg? Sikkert ikke, vil nok noen mene. Jeg har ingen grad i litteratur, og har dessuten elendig hukommelse, så det meste av det jeg lærte på litteraturstudiet har jeg glemt for lengst. Men denne bloggen er først og fremst ment for å underholde deg som liker bøker (eller ikke liker bøker også, for den saks skyld). Jeg har alltid vært en lesehest (for å bruke et skikkelig kult uttrykk). Før jeg kunne lese selv, måtte bestandig enten mamma eller pappa lese for meg. Det var best når mamma gjorde det, for hun var mye bedre på å gi al...