Roald Dahl 100 år / Matilda

“And above all, watch with glittering eyes the whole world around you because the greatest secrets are always hidden in the most unlikely places. Those who don’t believe in magic will never find it."

- Roald Dahl

Mange syns 2016 er et skikkelig drittår så langt. Vi har mistet Alan Rickman, David Bowie, Prince og gorillaen Harambe - bare for å nevne noen. Men 2016 er også det året vi kan sprette champagnen (eller skru korken av brusen, for de som heller foretrekker det) og feire et av tidenes virkelig store forfattergenier; Roald Dahl. Han er riktignok også død, men det skjedde i hvert fall ikke i år. Han ville ha fylt 100 den 13. september, og det var utrolig fint å se hvordan han ble hyllet i både sosiale og asosiale medier. Han er en av tidenes mestselgende skjønnlitterære forfattere, og hvis du kjenner til noen av bøkene hans er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor.  

 Jeg har, som de fleste, vokst opp med Roald Dahls utrolige bøker. Det er nær sagt umulig å velge seg favoritter blant dem, men Charlie og Sjokoladefabrikken, Den Fantastiske Mikkel Rev,  Danny og den Store Fasanjakten, og SVK er noen av dem jeg husker best. Og så var det en vanvittig morsom en med dikt eller vers for barn, der jeg blant annet husker en historie om ei lita jente som satte seg på et pinnsvin og fikk rumpa full av nåler, og en maursluker som spiste en tante (fordi han forvekslet ordene ant og aunt). Etter et kjapt internettsøk etter denne boken, fant jeg fram til at det er den som heter Fæle dyr (Dirty beasts) fra 1983. Anbefales hvis du er lei av kjedelige dikt og vil lese noe skikkelig absurd.

Roald Dahl skrev ikke bare barnebøker – langt ifra. Jeg husker vi leste en novelle på skolen om en kone som slår ihjel mannen sin med ei skinke, og senere serverer mordvåpenet til politimennene som kommer for å etterforske. Jeg husket historien, men hadde helt glemt at den kom fra Roald Dahl. Det er jo kanskje ikke så rart, når man forbinder ham med langt mer barnevennlige bøker som Dustene og Verdens Største Fersken. Men selv i barnebøkene hans er det tydelig at han har sansen for det makabre, noe jeg kommer tilbake til senere. Da jeg ble eldre leste jeg hans selvbiografi (skrevet for barn), kalt Boy. Jeg husker ikke på langt nær så mye fra denne boken som jeg skulle ønske (på tide å lese den igjen?), men jeg husker blant annet at han skrev om en ufyselig dame som jobbet i den lokale godtebutikken der Dahl gikk på skole. Hun har sannsynligvis vært inspirasjon for en god del av de mindre trivelige karakterene hans.  

Jeg vil trekke fram en spesiell bok i dette innlegget, siden innleggene mine egentlig skal dreie seg om én bestemt bok (det er en regel jeg har laget selv som for så vidt når som helst kan brytes, men jeg føler meg ikke fullt så vågal ennå). Den boken jeg vil snakke om er Matilda. Kanskje var det min favoritt nettopp fordi det var så utrolig lett for en bokglad liten jente å indentifisere seg med en annen bokglad liten jente. Dessverre fikk aldri jeg de samme evnene til å flytte på alt mulig bare ved hjelp av tankekraft - uansett hvor mye jeg prøvde.

Matilda er en usedvanlig intelligent jente, i motsetning til resten av familien sin. De elsker å se på dårlig TV, og gjør ellers lite fornuftig. Matilda blir ofte overlatt til seg selv, og hun begynner å snike seg avgårde til biblioteket for å låne bøker. Hun leser alt hun kommer over, og ligger selvfølgelig langt foran resten av klassen når hun begynner på skolen. Læreren hennes, Miss Honey, oppmuntrer henne til å fortsette å lære, og de to utvikler et helt spesielt bånd. Etter hvert oppdager Matilda at hun har spesielle evner ut over bare det å være eksepsjonelt smart; hun kan nemlig få ting til å bevege seg slik som hun vil bare ved å konsentrere seg om det. Dette kommer godt med når hun skal hevne seg på den forferdelige rektoren på skolen, Miss Trunchbull.

Miss Trunchbull, tegnet av Dahls faste illustratør, Quentin Blake

Roald Dahl hatet selv skolen, og fikk hard medfart av lærerne sine. Alle de vonde opplevelsene og forferdelige lærerne har han tydeligvis greid å samle i én karakter; Miss Trunchbull. Det var sikkert en måte å bearbeide det på, for hvis man overdriver det nok, ender det til slutt opp med å bli morsomt. Miss Trunchbull er overlæreren alle frykter, både de andre lærerne, foreldrene og - ikke minst - elevene. Hun hater barn (så mye at hun påstår hun er glad hun aldri har vært barn selv), og har sikkert den jobben hun har bare fordi det gir henne ubegrensede muligheter til å plage barn mest mulig. Det er ingen som aner hvordan hun egentlig fikk jobben. Hun er diger og sterk, og liker spesielt godt å kaste elevene sine (på samme måte som man kaster en slegge). Eller hun stenger dem inne i Kveler’n, et slags hjemmelaget torturskap med glass stikkende ut av veggene slik at du bare må stå der rett opp og ned i mørket.

Ikke spesielt pedagogisk, for å si det mildt, og selvfølgelig skremmende å lese om for et lite barn. Da er det så utrolig viktig at historien også er proppfull av humor! Ja, elevene blir mishandlet og trakassert, men det er fortalt på en så hinsides gøyal måte at man bare må le av det. Dahl var et geni når det kom til å gi barn det barn vil ha; avskyelige, dystre og fæle historier og karakterer, som er så overdrevne at de er latterlige. Hvis for eksempel Matilda hadde vært blottet for humor, ville det vært en tragisk beretning om barnemishandling. Heldigvis hadde han en utrolig evne til å skape den perfekte balansegangen mellom det grusomme og det morsomme. Og det ender som regel godt for de som fortjener det. Det er blitt sagt om Roald Dahl at “han har en utrolig evne til å se verden slik han gjorde da han var barn”, og jeg tror nok det var nøkkelen til hans suksess som barnebokforfatter. Selv om mange av bøkene hans ble skrevet for lenge, lenge siden, blir de aldri gamle – slik Roald Dahl aldri ble gammel selv.

Hva er din favorittbok av Roald Dahl? Legg gjerne igjen en kommentar!