Vekk meg når det er over

Live Landmark, 2016.

Jeg liker best å skrive om morsomme og koselige bøker. Og siden jeg har bestemt at dette skal være en lettbeint blogg, så trives jeg selvfølgelig best når jeg kan skrive om noe gøy. Men alt her i livet er dessverre ikke like gøy bestandig, og jeg syntes jeg måtte skrive et innlegg om denne boken etter å ha lest den, selv om jeg syns det er litt vanskelig.

I begynnelsen av september var vi på jobbsamling i Stavern. På morgenen den andre dagen, før hjemreisen, skulle vi høre på et foredrag av ei som het Live Landmark. Jeg kunne ikke huske å ha hørt om henne før, og jeg tenkte umiddelbart “herregud for ei hyper dame” der hun svinset rundt i flott, rød kjole og var utrolig fresh sammenlignet med oss andre (som hadde vært litt lenge på pub kvelden før). Men idet hun begynte å snakke var jeg trollbundet. Poenget med foredraget var å hjelpe oss å skape motivasjon på arbeidsplassen, men hun snakket også en del om sykdommen ME, som hadde stjålet flere år av livet hennes. Før hun, som ved et mirakel, klarte å bli frisk. Hun leste et utdrag fra boken sin, Vekk meg når det er over, og det gikk ikke mange dagene før jeg hadde kjøpt den.

Selv om man ikke selv sliter med ME, tror jeg de fleste vil ha godt av å lese denne boken. Landmark forteller åpent og ærlig om den mystiske sykdommen som ingen helt klarte å finne ut av, uansett hvor mye de prøvde. Det startet med en infeksjon da hun var ute og reiste, og hun ble gradvis verre og verre, til hun ikke lenger klarte annet enn å ligge i senga i mørket. Etter mye prøving og feiling fikk hun diagnosen ME, altså kronisk utmattelsessyndrom.

Det var helt utrolig å lese om hvor hardt Live jobbet for å finne en kur. Det er tydelig at dette er ikke ei dame som gir opp så lett. Hun var på rehabilitering flere ganger, importerte kosttilskudd fra USA for tusenvis av kroner, prøvde fysioterapi, pusteøvelser, yoga, akupunktur, turgåing, svømming, fjerning av amalgamfyllinger i tennene - you name it. Hun fikk beskjed om at det ikke egentlig var så mye man kunne gjøre – hvis hun var heldig kunne sykdommen “brenne ut” av seg selv i løpet av noen år.

Man kan bare tenke seg til hvor frustrerende det må være å ha en slik sykdom. Selv om symptomene hennes var reelle (visstnok noe som minner om influensa kombinert med tidenes hangover – ikke akkurat noen drøm), var hun på papiret ganske så frisk. Før hun ble syk var Live definisjonen på en suksessfull dame; journalistjobb i VG, fint hus, en fantastisk mann og flotte barn, hytte på fjellet og et sosialt liv med en enorm omgangskrets. Et supermenneske. Det var nok derfor hun nektet å “akseptere” sykdommen, og kjempet med nebb og klør for å komme tilbake til livet.

Det store vendepunktet kom da hun greide å kreke seg til London etter å ha fått anbefalt et kurs i noe som kalles lightning process. Det var et tredagers kurs, og etter den første dagen ringte Live hjem til barna og fortalte at “nå var hun frisk”. Dette var selvfølgelig en overdrivelse, men det skjedde noe på dette kurset. Ikke noe religiøst, ikke noe overnaturlig, men rett og slett en forandring i hjernen og tankegangen. Jeg skal ikke gå så mye inn på hva lightning process går ut på (hvis du ble veldig nysgjerrig nå, anbefaler jeg deg å lese boka), men det handler om å lære seg teknikker for å “tenke seg frisk”. Hvis man våkner opp og forventer at man er like syk i dag som dagen før, så vil man sannsynligvis være det også. Jeg syns det er vanskelig å skrive om dette, for det kan kanskje virke provoserende på noen som er syke og tenker at dette bare er bullshit. Jeg har ingen bevis for - eller erfaring med - at det funker, men Live var i hvert fall så overbevist at hun selv endte opp som instruktør i denne metoden.

Vekk meg når det er over er som nevnt i starten av innlegget ikke en artig bok, selv om Live forteller historien sin med optimisme og glimt i øyet. Det var så innmari fengslende å lese om hvordan hun gikk fra å få flere år av livet sitt ødelagt av sykdom, før hun til slutt klarte å kjempe seg tilbake igjen ved hjelp av ren og skjær viljestyrke. Tro på det den som vil – etter å ha sett Live i levende live (hehe) gjør i hvert fall jeg det.